I dag morges skulle matmor og jeg ned og trene ved skolen. Et par hundre meter fra huset merket jeg at det var noen i nærheten- helt riktig. Det dukket opp en flott hannhund- helt uten eier. Han kom som et skudd bort til meg. Jeg syns virkelig han var kjekk. Det syns ikke matmor for han ble mer og mer nærgående. Det endte med at hun måtte ringe til matfar for å komme oss til unnsetning. Siden matmor var i treningshumør- tok hun meg i bilen og vi kjørte til skolen. Jeg hadde bare tanker på den flotte beileren og visste ikke hva verken sitt eller ligg var i dag. Matmor fant ut at dette var det lite vits i. Vi gikk en tur langs veien i stedet. Etter bare et kort stykke - gjett hvem som fant oss? Jo der kom beileren susende. Jeg ble kjempeglad, men det gjorde ikke matmor. Hun ble litt fortvilet. Beileren ble virkelig nærgående og i det moduset var verken han eller jeg å snakke til. Det endte med at matmor enda en gang måtte ringe matfar. Ja ja det var gøy så lenge det varte. Jeg var ganske trøtt etterpå. Vi reiste hjem og tok en pause før vi la ut på langturen alle sammen. Det er så langt borte at beileren sansynligvis ikke ville dukke opp der. VI hadde en fin tur. Jeg fikk løpt av meg. Nå skal jeg kvile en stund så får jeg se hva matmor finner på i kveld. Kanskje litt innetrening?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar