I går kveld hadde Tess og jeg agilitykonkurranse. Det var gøy- det gikk i full fart. Katla fikk ikke være med- det ble hun nok litt fornærmet for. Hun hylte og ville helst ha vært der jeg var. Men hun kan ikke noe agility enda. Jeg tror nok at det var jeg som var best. Noe premie vanket det ikke, bare ære.
Her om dagen fikk jeg et digert bein å gnage på. Det er det størst beinet jeg noen gang har fått. Jeg må alltid være i garden når jeg har bein. Matmor sier jeg passer så godt på beinet at det er best at jeg er for meg selv- tryggest for de andre. Tess må også være i garden med beinet. Hun pleier ikke spise opp, så hun leter alltid etter den perfekte plass til å grave ned beinet. Hun blir nesten blodig på nesen av å grave det opp og ned. Katla derimot er ikke gammel nok til å forsvare eller gjemme beinet, så hun får løpe rundt i hagen med godsaken. Ja ja, jeg liker å være i garden - da får jeg være i fred. Det var et deilig bein.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar